
kognitiv dissonans
kognitiv dissonanse
vet ikkje om eg
vil ha nærhet
eller distanse
vil fremover
men eg må stanse
ka du syns
e faktisk
av ingen relevanse
alle synes å mene
ka eg burde
velmenende råd
som for meg
virker helt absurde
år etter år
har eg hørt på andre
fordi eg ikkje turde
å finne tilliten
til å møte den
indre stillheten
om eg møter én til
som tenker eg e lat
så ska du vite
at det fyller meg med hat
prøv å gå en meter i mine sko
eg lover deg
du vil ikkje ha mitt DNA og mitt blod
men eg har sluttet å vente
på den dagen du forstod
eg har sluttet å forvente
for det e ingen forståelse å hente
hvis du ikkje sjøl har kjent det
så vet du ikkje
at smerten blir værende
til du har erkjent det
du tenker at
eg har meg sjøl å klandre
men nå vet eg at
prosessen bare blir lengre
når eg reiser meg opp
for noen andre
nå vet eg at
det e kun min aksept
som kan forandre
for det e kun sannhet
som har evnen til å forvandle
eg vet at eg må gjennom det
før eg kan handle
eg tar ikkje imot råd
og eg tillater ikkje mer press
eg tar tilbake kraften
i min egen prosess
for eg vet at eg må møte
mitt indre stress
og eie det
ikkje feie det vekk
tro meg
eg har prøvd å ignorere
men nå har smerten
begynt å insistere
og det er faktisk den
eg prøver å integrere
for å komme til kjernen
men ikkje mange vet at
autentiske følelser
e ledestjernen
du finner ikkje intuisjon
ved å omprogrammere
hjernen
å tenke positivt
vil ikkje redde verden
eg tror det e
kun sannhet
som kan hjelpe oss
på ferden
gjennom virkelighetens
godt og ondt
der de fleste prøver
å fornekte
når de har det vondt
da blir folk provoserte
og ser i verden
det mørket de ikkje integrerte
og du ser din egen
latskap i meg
men slapp av
du kan være rask
siden eg e så treg
-detonatord